Hvor velstående er pensjonistene?

Debattinnlegg i Aftenposten den 18 oktober 2016

Pensjonistene fremstilles ofte som en velstående gruppe med store finansformuer, nedbetalte boliger og god råd. Bakgrunnen for dette er at en pensjonisthusholdning i 2011 hadde en gjennomsnittlig netto finansformue 700 tusen kroner og boligverdier på 2 millioner kroner. Problemet er at gjennomsnittstall forteller lite om formuen til ulike grupper av pensjonistene.

Ettersom loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 er det fortsatt mange som primært får sin pensjon fra folketrygden - noe som kan gi et inntektsfall på opptil 50% når de blir pensjonister. Selv de som har full tjenestepensjon kan oppleve et inntektsfall på 30-35%. Tilgjengelig statistikk fra 2011 viser også at gjennomsnittlig samlet inntekt synker markant ved økende alder.

Minstepensjonistene kommer spesielt dårlig ut. De utgjorde i 2011 ca 162 tusen personer (24% av alle pensjonister) – i all hovedsak kvinner. Av disse var ca 61.000 aleneboende . De hadde en husholdningsinntekt etter skatt som var lavere enn fattigdomsgrensen for relativ fattigdom (EU’s definisjon – 60% av medianinntekt). I tillegg særpreges de av en vedvarende lavinntekt – de har kommet inn i en økonomisk situasjon som det er vanskelig å komme seg ut av.

Formue og inntekt må naturligvis sees i sammenheng. Innenfor fattigdomsforskningen betraktes brutto finansformue som en buffer som kan holde en person utenfor fattigdomsgrensen inntil hun eller han makter å komme seg ut av denne situasjonen gjennom inntektsvekst. For pensjonister med dårlig økonomi er dette vanskelig. De må bruke formuen til å nedbetale gjeld og fordele resten på gjenstående leveår. En netto finansformue på 100.000 kroner gir kun et tilskudd på vel 5.000 pr år over tjue år.

Samme resonnementet kan brukes for alle pensjonister. Selv en netto finansformue på 700.000 gir kun et tilskudd på 35.000-40.000 pr år i et tjueårs-perspektiv. Den formuen som er bundet opp i egen bolig er vanskeligere å realisere. Bankene ser mer på betalingsevne enn på sikkerhet – noe som gjør det vanskelig å ta opp et langsiktig boliglån. Alternativet er kortsiktige forbrukslån, men dette kan føre til økonomiske problemer. Økende inkassosaker blant eldre er en indikasjon på at mange likevel velger denne løsningen. Det er også mulig å flytte, men det er vanskelig for pensjonister som allerede bor i en mindre leilighet. I tillegg representerer boligen både et sosialt fellesskap og minner fra et langt liv. Flytting kan derfor lett føre til redusert livskvalitet – kanskje spesielt for de som er aleneboende.

Selv om mange pensjonister er formuende, er det også mange som har en trang økonomi. Og de fleste møter en ny økonomisk hverdag når de blir pensjonister. Dette er også et viktig aspekt når vi skal tegne et nytt bilde av dagens pensjonister.

Tor Busch