tirsdag 5. januar 2016

Hvor stor blir ektefellepensjonen?

I forbindelse med pensjonslivet er det to situasjoner som kan skape økonomiske utfordringer. For det første når man blir pensjonist. Da opplever de fleste en sterk nedgang i inntektene – noe som skaper en ny økonomisk hverdag. For det andre når man mister en ektefelle, samboer eller partner. I tillegg til sorgen må man håndtere at inntektene faller ytterligere – samtidig som mange utgifter ligger på samme nivå.

Mens de fleste skaffer seg et anslag på egen alderspensjon, har nok de færreste et godt bilde av ektefellepensjonen. Årsaken er at reglene er kompliserte og at man ikke vet når den ene parten i et ekteskap eller partnerskap vil falle fra. En gjenlevende- eller ektefellepensjon skal kompensere for reduksjonen av familiens pensjonsinntekter og gjøre det lettere å håndtere de økonomiske utfordringene som skapes. Slike pensjoner finnes både innenfor folketrygden og tjenestepensjonsordninger. I det videre legges til grunn av begge partnerne er pensjonister over 67 år. Videre vil det kun redegjøres for hovedpunktene i ordningene.

Gjenlevendepensjon i Folketrygden
I folketrygden kalles denne pensjonen for gjenlevendepensjon og kan gis både til ektefeller og registrerte partnere. Den kan også gis til samboere dersom de har eller har hatt barn med den avdøde samboeren eller tidligere har vært gift med denne personen. Når den gjenlevende er over 67 år, blir det ikke gitt en særskilt gjenlevendepensjon. I stedet blir det foretatt en ny beregning av gjenlevendes alderspensjon. Differansen blir kalt gjenlevendefordel. Dersom man gifter seg på nytt, blir disse fordelene tatt bort. Det skal sendes søknad på eget skjema.

For det første får gjenlevende øket sin grunnpensjon fra 90% til 100% av grunnbeløpet i folketrygden. Dette under forutsetning av 40 års medlemskap i folketrygden. Det utgjør i dag ca 9.000 pr år.

I tillegg blir det foretatt en ny beregning av gjenlevendes tilleggspensjon. Den skal fastsettes som det største av gjenlevendes eksisterende tilleggspensjon og 55% av begges tilleggspensjon. Vi kan generelt si at dersom avdøde hadde en liten tilleggspensjon og gjenlevende en større tilleggspensjon, blir gjenlevendes tilleggspensjon uforandret. Dersom avdøde hadde en høy tilleggspensjon, gir det siste alternativet den største økningen av  tilleggspensjonen.

Offentlig tjenestepensjon
I tillegg til gjenlevendefordelene gjennom folketrygden finnes det etterlattepensjon innenfor den offentlige tjenestepensjonen. Den blir den beregnet på ulike måter – avhengig av gjenlevendes alder og når avdøde ble innmeldt i den offentlige pensjonskassen. Den gjelder for ektefeller og registrerte partnere, men ikke for samboere. Reglene er kompliserte, men dersom gjenlevende er født etter den 1.7.1950 og avdøde var innmeldt i pensjonskassen etter 1.10.76, blir det foretatt en nettoberegnet ektefellepensjon. Den er 9% av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjonsgrunnlaget beregnes som opprinnelig pensjonsgrunnlag justert for lønnsveksten siden pensjonering. Dersom det oppjusterte pensjonsgrunnlaget er 500.000 blir altså ektefellepensjonen 500.000 x 0,09 = 45.000 pr år. Dersom avdøde hadde mindre enn 30 års medlemskap blir pensjonen avkortet.

De som ikke får en nettoberegnet ektefellepensjon, får en bruttoberegnet pensjon. Denne pensjonen beregnes som 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag. Også her gjøres det en avkortning i forhold til antall års medlemskap. De som kommer best ut er de såkalte gullenkene. Dersom pensjonsgrunnlaget til avdøde er 500.000 får de en ektefellepensjon på 500.000 x 0,396 = 198.000 pr år som ikke samordnes med egen pensjon. Den kommer altså i sin helhet den gjenværende ektefelle til gode. For de øvrige som får bruttoberegnet sin ektefellepensjon blir det foretatt en samordning med egen pensjon – derved blir pensjonen langt lavere enn for gullenkene. At ektefellepensjonen er bruttoberegnet betyr at den blir samordnet med gjenlevendepensjonen i folketrygden. Det vil si at den reduseres med gjenlevendefordelene som beregnes av NAV.

Innskuddsbasert tjenestepensjon i privat sektor
I privat sektor er gjenlevendes rett til ektefellepensjon avhengig av om avdøde hadde en innskuddsbasert eller ytelsesbasert tjenestepensjon. I en innskuddsbasert tjenestepensjon tilhører pensjonskapitalen arbeidstakeren og ved død skal den forvaltes som arv. Først skal pensjonskapitalen benyttes til en barnepensjon for barn under 21 år som medlemmet har forsørgeransvar for. Er pensjonskapitalen større enn det som er nødvendig for å gi hvert barn en årlig barnepensjon på 1G til de fyller 21 år, skal det overskytende utbetales som pensjon til gjenlevende ektefelle, samboer eller registrerte partner i løpet av 10 år.

Ytelsesbasert tjenestepensjon i privat sektor
Ytelsesbaserte tjenestepensjoner fungerer på en annen måte. Her er det ikke noe krav om at ektefellepensjon skal være en del av pensjonen. Det er altså en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom en ektefellepensjon er inkludert, omfatter den også registrerte partnere, men ikke samboere. Dersom samboere skal ha noen krav, må det være en eksplisitt del av forsikringsavtalen. Det må også være avtalt om pensjonsutbetalingen skal avkortes i forhold til ektefelles øvrige inntekter og om utbetalingene skal være livsvarige eller begrenses til et visst antall år. Utbetalingene skal minimum strekke seg over 10 år.

Uansett hvordan ektefellepensjonen beregnes vil det skapes en ny økonomisk situasjon for gjenlevende ektefelle. Utfordringene er kanskje spesielt knyttet til å håndtere husleie og andre boligutgifter. Disse utgiftene er relativt faste og blir ikke påvirket av at antall personer i husholdet reduseres. Selv om det ikke er noe hyggelig tema, burde kanskje de fleste par sette opp noen budsjetter for å sjekke ut hvordan den økonomiske stillingen vil bli når den ene faller fra. Hvis man finner en god plan for hvordan dette skal håndteres, blir det en bekymring mindre for den som blir sittende igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar