tirsdag 19. januar 2016

Bør vi låne til eget forbruk?

I boken ”Personlig økonomi for pensjonister” går jeg gjennom de fleste lån som er aktuelle for pensjonister. Her peker jeg spesielt på fallgruver og utfordringer som det er viktig å være oppmerksomme på. Dersom man skal låne penger til eget forbruk, må man sikre seg mot fremtidige økonomiske problemer. Og før man tar opp et lån, bør man alltid vurdere om det finnes andre muligheter til å frigjøre penger – eventuelt redusere eget forbruk.

Samtidig er jeg klar på at det bør være ok for pensjonister å ta opp lån for å spe på pensjonen. De fleste opplever at inntektene reduseres sterkt når de blir pensjonister – og mange møter en ny økonomiske hverdag. Å ta opp et lån handler sjelden om å kunne reise rundt i verden på første klasse. Det handler mer om å kunne besøke barnebarn som bor i en annen by, dra en tur til syden når vinteren er på det kaldeste eller feriere sammen med gode venner.

Problemet er at bankene ofte legger større vekt på betalingsevne enn sikkerhet. Hvis pensjonen allerede er for liten, kan det bli vanskelig å ta opp lån på gode betingelser selv om det er store verdier i boligen.

Dette dilemmaet kan løses ved å ta et såkalt pensjonistlån (den vanligste typen kalles Litt-Ekstra)  - et rente og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig. For noen kan dette være en god løsning, men rentene er høyere enn ved ordinære boliglån. Det kan også oppstå utfordringer ved et senere skifte av bolig. En annen mulighet er å ta opp kortsiktige forbrukslån hos institusjoner som setter mindre krav til betalingsevne, men da er det lett å ”brenne seg”. Rentene er høye og risikoen for å få økonomiske problemer er store. Statistikk som viser økende inkassoproblemer blant eldre, er et tegn på dette.

Det er også mulig å ta opp såkalte rammelån. Her betales kun renter på det beløpet som til enhver tid er trukket. Fleksibiliteten er stor, men uten en klar avtale som sikrer en akseptabel nedbetaling, kan også dette lånet vise seg å bli en fremtidig utfordring.

Det beste hadde vært om bankene kunne utvikle et lån for pensjonister som både har lave renter og lang avdragstid (gjerne flere år med avdragsfrihet). Kanskje i form av et rammelån over 15 år kombinert med en nedbetaling over 30 år? Lånet bør ikke være større enn at et fremtidig skifte av bolig kan gjennomføres uten problemer og at rentene kan betales med pensjonsinntektene. Målet bør være å finne en låneform som gir lave renter (ut fra god sikkerhet i boligen) og små avdrag. For pensjonister er det ikke nødvendigvis et ønske om å nedbetale alle lån før man faller fra. Det viktigste er å finne en løsning som er håndterbar og gir god kontroll over egen økonomi.

fredag 15. januar 2016

Hvor stor blir skatten i 2016?

De fleste pensjonistene har nå fått beskjed om at det nye skattekortet er tilgjengelig på Altinn. For mange er det mest interessant å vite om skatteprosenten er høy nok. Det er bedre å få skatt til gode enn restskatt. Først bør man regne ut hvor mye skatt som vil kreves inn. Skatt for pensjonister kreves inn i 11 måneder – i desember utbetales pensjonen uten skattetrekk. Samlet skatt som vil kreves inn er derfor:

Brutto pensjon pr måned x skatteprosent x 11

La oss anta at en pensjonist har en brutto pensjon pr måned på 30.000 og at skatteprosenten er satt til 27%. Skatten som kreves inn i løpet av året er da:

30.000 x 27% x 11 = 89.100

For å finne ut om det blir restskatt eller skatt til gode må man regne ut hvor stor skatten i 2016 egentlig vil bli. Her må det tas hensyn til alle former for inntekter (pensjonsinntekter, lønnsinntekter, renteinntekter) og størrelsen på formuen. La oss anta at denne pensjonisten er enslig og derved i skatteklasse 1. I tillegg til pensjonsinntekter har han renteinntekter på 40.000 pr år og en netto formue på 1,5 mill. Vi legger til grunn at pensjonisten kun vil ha minstefradrag og personfradrag. For å beregne skatten kan vi gå til en skattekalkulator som ligger på nettet (utarbeidet av Smarte Penger). Ved å legge inn pensjonsinntekter på 360.000, renteinntekter på 40.000 og formue på 1,5 mill får vi at skatten for 2016 blir 79.844.

Det betyr at dersom inntektene og formuen blir som antatt, får pensjonisten tilbake 89.100 – 79.844 = 9.256 når skatteoppgjøret er ferdig. Hvis pensjonisten ønsker et redusert skattetrekk, er det mulig å kontakte skattemyndighetene for å korrigere skattekortet. Hva er så den helt korrekte skatteprosenten? Den skal gi et skattetrekk på 79.844/11 = 7.258 pr måned i 11 måneder. En korrekt skatteprosent ville da ha vært 7.258/30.000 = 24,2%.

Nå er det alltid en del usikkerhet med inntekts og formues anslagene. Det kan derfor være fornuftig å legge seg en del over den korrekte skatteprosenten. La oss derfor anta at denne pensjonisten synes det er ok med et skattetrekk på 27%. Han kan da styre sin økonomi ut fra at netto pensjonsinntekt pr måned blir 30.000 x 73% = 21.900. Staten vil altså trekke 8.100 i skatt pr måned (i 11 måneder).

Men dette kan gi et dårlig bilde av hvor store netto pensjonsinntekter egentlig er. For det første er skattetrekket for høyt. For det andre skal det dekke både skatt på pensjonsinntekter, renteinntekter og formue. For å finne den korrekte skatten for pensjonsinntektene isolert kan vi legge kun 360.000 i skattekalkulatoren. Skatten blir da beregnet til 69.844. Det vil si en skatt på 69.844/11 = 6.350 pr måned – noe som gir netto pensjonsinntekter på 23.650 pr måned.

I stedet for å styre sin daglig økonomi ut fra en netto inntekt på 21.900 kan altså denne pensjonisten styre sin økonomi ut fra netto pensjonsinntekter på 23.650 pr måned. Det må da legges til grunn at skatten på renteinntekter og formue skal ”betales” av formuen. For å holde orden på økonomien kan da pensjonisten overføre kr 1.750 (23.650-21.900) fra en sparekonto til sin brukskonto pr måned de første 11 månedene.

Pensjonisten vil da bruke 1.750 x 11 = 19.250 mer i løpet året enn hva som utbetales av pensjonsinntektene. Når skatteoppgjøret kommer, blir det et tilgodebeløp på 9.256. Resten av merforbruket skal så dekkes av formue og årets renteinntekter. For en nærmere beskrivelse av hvordan skatten beregnes henvises til kapittel 4 i boken "Personlig økonomi for pensjonister".

tirsdag 5. januar 2016

Hvor stor blir ektefellepensjonen?

I forbindelse med pensjonslivet er det to situasjoner som kan skape økonomiske utfordringer. For det første når man blir pensjonist. Da opplever de fleste en sterk nedgang i inntektene – noe som skaper en ny økonomisk hverdag. For det andre når man mister en ektefelle, samboer eller partner. I tillegg til sorgen må man håndtere at inntektene faller ytterligere – samtidig som mange utgifter ligger på samme nivå.

Mens de fleste skaffer seg et anslag på egen alderspensjon, har nok de færreste et godt bilde av ektefellepensjonen. Årsaken er at reglene er kompliserte og at man ikke vet når den ene parten i et ekteskap eller partnerskap vil falle fra. En gjenlevende- eller ektefellepensjon skal kompensere for reduksjonen av familiens pensjonsinntekter og gjøre det lettere å håndtere de økonomiske utfordringene som skapes. Slike pensjoner finnes både innenfor folketrygden og tjenestepensjonsordninger. I det videre legges til grunn av begge partnerne er pensjonister over 67 år. Videre vil det kun redegjøres for hovedpunktene i ordningene.

Gjenlevendepensjon i Folketrygden
I folketrygden kalles denne pensjonen for gjenlevendepensjon og kan gis både til ektefeller og registrerte partnere. Den kan også gis til samboere dersom de har eller har hatt barn med den avdøde samboeren eller tidligere har vært gift med denne personen. Når den gjenlevende er over 67 år, blir det ikke gitt en særskilt gjenlevendepensjon. I stedet blir det foretatt en ny beregning av gjenlevendes alderspensjon. Differansen blir kalt gjenlevendefordel. Dersom man gifter seg på nytt, blir disse fordelene tatt bort. Det skal sendes søknad på eget skjema.

For det første får gjenlevende øket sin grunnpensjon fra 90% til 100% av grunnbeløpet i folketrygden. Dette under forutsetning av 40 års medlemskap i folketrygden. Det utgjør i dag ca 9.000 pr år.

I tillegg blir det foretatt en ny beregning av gjenlevendes tilleggspensjon. Den skal fastsettes som det største av gjenlevendes eksisterende tilleggspensjon og 55% av begges tilleggspensjon. Vi kan generelt si at dersom avdøde hadde en liten tilleggspensjon og gjenlevende en større tilleggspensjon, blir gjenlevendes tilleggspensjon uforandret. Dersom avdøde hadde en høy tilleggspensjon, gir det siste alternativet den største økningen av  tilleggspensjonen.

Offentlig tjenestepensjon
I tillegg til gjenlevendefordelene gjennom folketrygden finnes det etterlattepensjon innenfor den offentlige tjenestepensjonen. Den blir den beregnet på ulike måter – avhengig av gjenlevendes alder og når avdøde ble innmeldt i den offentlige pensjonskassen. Den gjelder for ektefeller og registrerte partnere, men ikke for samboere. Reglene er kompliserte, men dersom gjenlevende er født etter den 1.7.1950 og avdøde var innmeldt i pensjonskassen etter 1.10.76, blir det foretatt en nettoberegnet ektefellepensjon. Den er 9% av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjonsgrunnlaget beregnes som opprinnelig pensjonsgrunnlag justert for lønnsveksten siden pensjonering. Dersom det oppjusterte pensjonsgrunnlaget er 500.000 blir altså ektefellepensjonen 500.000 x 0,09 = 45.000 pr år. Dersom avdøde hadde mindre enn 30 års medlemskap blir pensjonen avkortet.

De som ikke får en nettoberegnet ektefellepensjon, får en bruttoberegnet pensjon. Denne pensjonen beregnes som 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag. Også her gjøres det en avkortning i forhold til antall års medlemskap. De som kommer best ut er de såkalte gullenkene. Dersom pensjonsgrunnlaget til avdøde er 500.000 får de en ektefellepensjon på 500.000 x 0,396 = 198.000 pr år som ikke samordnes med egen pensjon. Den kommer altså i sin helhet den gjenværende ektefelle til gode. For de øvrige som får bruttoberegnet sin ektefellepensjon blir det foretatt en samordning med egen pensjon – derved blir pensjonen langt lavere enn for gullenkene. At ektefellepensjonen er bruttoberegnet betyr at den blir samordnet med gjenlevendepensjonen i folketrygden. Det vil si at den reduseres med gjenlevendefordelene som beregnes av NAV.

Innskuddsbasert tjenestepensjon i privat sektor
I privat sektor er gjenlevendes rett til ektefellepensjon avhengig av om avdøde hadde en innskuddsbasert eller ytelsesbasert tjenestepensjon. I en innskuddsbasert tjenestepensjon tilhører pensjonskapitalen arbeidstakeren og ved død skal den forvaltes som arv. Først skal pensjonskapitalen benyttes til en barnepensjon for barn under 21 år som medlemmet har forsørgeransvar for. Er pensjonskapitalen større enn det som er nødvendig for å gi hvert barn en årlig barnepensjon på 1G til de fyller 21 år, skal det overskytende utbetales som pensjon til gjenlevende ektefelle, samboer eller registrerte partner i løpet av 10 år.

Ytelsesbasert tjenestepensjon i privat sektor
Ytelsesbaserte tjenestepensjoner fungerer på en annen måte. Her er det ikke noe krav om at ektefellepensjon skal være en del av pensjonen. Det er altså en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom en ektefellepensjon er inkludert, omfatter den også registrerte partnere, men ikke samboere. Dersom samboere skal ha noen krav, må det være en eksplisitt del av forsikringsavtalen. Det må også være avtalt om pensjonsutbetalingen skal avkortes i forhold til ektefelles øvrige inntekter og om utbetalingene skal være livsvarige eller begrenses til et visst antall år. Utbetalingene skal minimum strekke seg over 10 år.

Uansett hvordan ektefellepensjonen beregnes vil det skapes en ny økonomisk situasjon for gjenlevende ektefelle. Utfordringene er kanskje spesielt knyttet til å håndtere husleie og andre boligutgifter. Disse utgiftene er relativt faste og blir ikke påvirket av at antall personer i husholdet reduseres. Selv om det ikke er noe hyggelig tema, burde kanskje de fleste par sette opp noen budsjetter for å sjekke ut hvordan den økonomiske stillingen vil bli når den ene faller fra. Hvis man finner en god plan for hvordan dette skal håndteres, blir det en bekymring mindre for den som blir sittende igjen.

mandag 4. januar 2016

Statsbudsjettet 2016

Økt pensjon til gifte og samboende
I statsbudsjettet for 2016 er det vedtatt at gifte og samboende pensjonister fra 1.9.2016 skal få økt sin grunnpensjon fra 85% til 90% av grunnbeløpet. Grunnbeløpet (G) fastsettes hvert år og er for tiden 90.068. Ut fra dagens nivå øker altså pensjonen med 90.068 x 5% = 4.503,-. Et nytt grunnbeløp vil vedtas den 1. mai 2016 og dette danner så grunnlaget for økningen i pensjon. Et pensjonistpar får ut fra dette en økning i pensjonen på ca 9.000 pr år. 

Økt minstepensjon
Det ble også  vedtatt å øke pensjonen for enslige minstepensjonister med 4.000 fra 1 september 2016. Derved får de omtrent samme økning i pensjonen som gifte og samboende. 

Skatt på alminnelig inntekt
Nettoskatten på alminnelig inntekt reduseres fra 27% til 25%. Alminnelig inntekt er all inntekt (lønnsinntekt, pensjonsinntekt, næringsinntekt og kapitalinntekt) minus alle fradrag. For en pensjonist med en pensjonsinntekt på 400.000 og kun minstefradrag gir dette  en skattereduksjon på ca 5.000 pr år.  Effekten blir lavere dess lavere pensjonsinntekten er. For en minstepensjonist gir det ingen effekt – de betaler ikke skatt og blir derved ikke berørt av endringen i skattesatsen.

Trinnskatt  i stedet for toppskatt
Den tidligere modellen for toppskatt er skiftet ut med en såkalt trinnskatt. Den fungerer i prinsippet på samme måten som toppskatten, men starter på et lavere nivå. En av effektene er at den reduserer den skattegevinsten som oppstår på grunn av lavere skatt på alminnelig inntekt. Skatten er bygd opp på følgende måte:

-           Under 159.800 skal det ikke betales trinnskatt
-           Fra 159.800 til 224.900 skal det betales 0,44%
-           Fra 224.900 til 565.400 skal det betales 1,7%
-           Fra 565.400 til 909.500 skal det betales 10,7%
-           Over 909.500 skal det betales 13,7%

Trinnskatten betales av sum personinntekter (lønnsinntekt, pensjonsinntekt og næringsinntekt) før fradrag. Den har altså et høyere beregningsgrunnlag enn skatt på alminnelig inntekt. For en pensjonist som har en pensjonsinntekt på 400.000 fører innføringen av trinnskatt til en økt skatt på ca 3.200.

Justering av formueskatten
Satsen på formueskatten er opprettholdt på 0,85%, men innslagspunktet er økt med 200.000 fra 1,2 til 1,4 mill kroner. Det betyr at pensjonister med en formue som overstiger 1,2 mill kroner vil få en reduksjon i formuesskatten på inntil 1.700 pr år (200.000 x 0,85%).

Særskilt skattefradrag for pensjonister
Det særskilte skattefradraget for pensjonister er redusert fra 30.800 til 29.880. Dette gir minimal effekt på inntektskatten.

De viktigste endringene i Statsbudsjettet

Hvor velstående er pensjonistene?

Debattinnlegg i Aftenposten den 18 oktober 2016
Pensjonistene fremstilles ofte som en velstående gruppe med store finansformuer, nedbetalte boliger og god råd. Bakgrunnen for dette er at en pensjonisthusholdning i 2011 hadde en gjennomsnittlig netto finansformue 700 tusen kroner og boligverdier på 2 millioner kroner. Problemet er at gjennomsnittstall forteller lite om formuen til ulike grupper av pensjonistene.

Ettersom loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 er det fortsatt mange som primært får sin pensjon fra folketrygden - noe som kan gi et inntektsfall på opptil 50% når de blir pensjonister. Selv de som har full tjenestepensjon kan oppleve et inntektsfall på 30-35%. Tilgjengelig statistikk fra 2011 viser også at gjennomsnittlig samlet inntekt synker markant ved økende alder.

Minstepensjonistene kommer spesielt dårlig ut. De utgjorde i 2011 ca 162 tusen personer (24% av alle pensjonister) – i all hovedsak kvinner. Av disse var ca 61.000 aleneboende . De hadde en husholdningsinntekt etter skatt som var lavere enn fattigdomsgrensen for relativ fattigdom (EU’s definisjon – 60% av medianinntekt). I tillegg særpreges de av en vedvarende lavinntekt – de har kommet inn i en økonomisk situasjon som det er vanskelig å komme seg ut av.

Formue og inntekt må naturligvis sees i sammenheng. Innenfor fattigdomsforskningen betraktes brutto finansformue som en buffer som kan holde en person utenfor fattigdomsgrensen inntil hun eller han makter å komme seg ut av denne situasjonen gjennom inntektsvekst. For pensjonister med dårlig økonomi er dette vanskelig. De må bruke formuen til å nedbetale gjeld og fordele resten på gjenstående leveår. En netto finansformue på 100.000 kroner gir kun et tilskudd på vel 5.000 pr år over tjue år.

Samme resonnementet kan brukes for alle pensjonister. Selv en netto finansformue på 700.000 gir kun et tilskudd på 35.000-40.000 pr år i et tjueårs-perspektiv. Den formuen som er bundet opp i egen bolig er vanskeligere å realisere. Bankene ser mer på betalingsevne enn på sikkerhet – noe som gjør det vanskelig å ta opp et langsiktig boliglån. Alternativet er kortsiktige forbrukslån, men dette kan føre til økonomiske problemer. Økende inkassosaker blant eldre er en indikasjon på at mange likevel velger denne løsningen. Det er også mulig å flytte, men det er vanskelig for pensjonister som allerede bor i en mindre leilighet. I tillegg representerer boligen både et sosialt fellesskap og minner fra et langt liv. Flytting kan derfor lett føre til redusert livskvalitet – kanskje spesielt for de som er aleneboende.

Selv om mange pensjonister er formuende, er det også mange som har en trang økonomi. Og de fleste møter en ny økonomisk hverdag når de blir pensjonister. Dette er også et viktig aspekt når vi skal tegne et nytt bilde av dagens pensjonister.
Tor Busch