torsdag 19. mai 2016

Gjenlevendepensjon til fraskilte ektefeller

Gjenlevendepensjon fra folketrygden kan i visse tilfeller gis til personer som er skilt fra avdøde. Kravet er at ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen og at ekteskapet har vart minst 25 år, eller  minst 15 år dersom ektefellene hadde barn sammen. Dersom flere personer har rett til gjenlevendepensjon, skal det foretas en beregning for hver av personene. Gjenlevendepensjonen skal altså ikke fordeles mellom dem.

Gjenlevende får ikke beregnet gjenlevendepensjonen automatisk, men må selv søke om å få denne pensjonen. Det er kun justeringen av grunnpensjonen som gjøres automatisk. Søknad må sendes på eget skjema.

I følge ekteskapsloven (§86-§88) har også fraskilte ektefeller rett til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden (offentlig tjenestepensjonsordning og privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning). Kravet er at ekteskapet har vart i minst ti år og at den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Denne retten er videre betinget av at den avdøde ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en pensjonsordning med ektefellepensjon. I så fall får den fraskilte også rett til ektefellepensjon fra en ordning som avdøde var blitt medlem av etter skilsmissen.

Dersom flere personer har krav på ektefellepensjon, blir det foretatt en fordeling etter varigheten på ekteskapet/partnerskapet til de enkelte. Retten til ektefellepensjon opphører dersom ektefellen gifter seg på nytt.

Samboers rett til å sitte i uskiftet bo

En ny arvelov på trappene i Norge og her foreligger det blant annet forslag om å styrke samboers rettigheter i et arveoppgjør. Det gjelder blant annet retten til å sitte i uskiftet bo. Ettersom en ny arvelov tidligst trår i kraft i 2017-2018 er det foreløpig dagens arvelov som gjelder. Med samboere menes i denne sammenheng to personer over 18 år som bor i et ekteskapslignende forhold og som ikke er gift, registrert partner eller samboere med andre.

Når et dødsbo skal gjøres opp, sier vi at det skal skiftes – det vil si fordeles på arvingene. Ektefeller og til dels samboere har gjennom arveloven rett til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at arven ikke umiddelbart blir fordelt mellom arvingene. Gjenlevende samboeres rettigheter er i dag regulert i arveloven §28. Her settes det som krav at samboerne har hatt, har eller forventer felles barn. Dersom denne betingelsen ikke er oppfylt, har ikke samboer rett til å sitte i noen form for uskifte.

Men dersom samboerne har hatt, har eller forventer felles barn, har samboer rett til å sitte i uskiftet bo begrenset til:
  • Felles bolig og innbo
  • Fritidshus med innbo og bil som i fellesskap er benyttet av samboerne
Alle andre eiendeler som avdøde hadde – penger, aksjer, andre eiendommer etc faller altså utenfor uskiftet. Dersom andre eiendeler skal inngå i uskiftet, kreves det samtykke fra livsarvingene, eventuelt må det være satt opp som en rettighet i et testamente. For eksempel kan avdøde ha satt opp et testamente som angir at en båt eller et bankinnskudd skal inngå i samboeren rett til å sitte i uskiftet bo. Dersom samboeren har barn fra tidligere forhold, kreves samtykke fra disse for å kunne sitte i uskiftet bo.

Hvis det er ønskelig å sikre samboeren utover de rettighetene som ligger i arveloven, må det settes opp et testamente. I tillegg til å sikre samboeren utvidede rettigheter til å sitte i uskiftet bo er det også mulig å angi at samboeren skal arve noen av avdødes eiendeler. Dette er begrenset av livsarvingenes pliktdelsarv – det vil si 2/3 av boet begrenset oppad til 1 mill pr barn eller 200.000 til fjernere livsarvinger som er arveberettiget.

Det er også mulig å gi gaver til samboeren på forhånd. Gaver reguleres ikke av arveloven og i prinsippet kan man gi bort hva som helst til hvem som helst. For ikke å skape konflikter kan det imidlertid være fornuftig å ta utgangspunkt i arveloven og diskutere spørsmålet med sine nærmeste før gaven gis.

Hvor mye koster kredittkortet?

I dag er det en rekke tilbud av kredittkort. Hvis egen økonomi er i orden, kan vi i praksis velge og vrake. Men hvor mye koster det – og hva skal vi velge? Noe enkelt svar finnes egentlig ikke. Det avhenger av hvordan vi ønsker å bruke kortet. La oss først se på kostnadene. De viktigste er:
  • Årsavgift
  • Rente på benyttet kreditt
  • Uttaksgebyr i minibank (i utlandet og i Norge)
  • Valutapåslag ved bruk av kortet i utlandet
Når det gjelder årsavgift er det til dels store forskjeller, men i dag er det mange kredittkort som har fjernet denne avgiften. Så fremt man ikke ønsker helt spesielle fordeler anbefales det derfor å velge et kort uten årsavgift.

Kredittkortene har vanligvis en rentefri periode på 45-50 dager. Det betyr at rentene på benyttet kreditt ikke begynner å løpe før etter første krav om innbetaling. Her er det lett å trå feil. Vanlig praksis er at kredittkortselskapene sender er faktura med krav om en minstebetaling. Selv om man har brukt 30.000 kr, kan kravet om første innbetaling være 300 kr. Dersom man kun betaler minstebetalingen, begynner rentene umiddelbart å løpe for den gjelden som da oppstår. Det anbefales derfor at  man sjekker fakturaen og endrer beløpet som skal betales inn. Dersom man betaler hele gjelden ved første forfall, blir det null renter.

For å sjekke rentenivået er det mulig å gå til Finansportalen. Her vil vi se at de fleste kortene har en nominell rente mellom 20% og 25%. Dersom noen ønsker å bruke kredittkortet til å skaffe seg kortsiktige lån, kan det derfor lønne seg å velge et kort med lave kredittrenter. Uansett blir det et dyrt lån. Det generelle rådet er derfor hele tiden å betale ved første forfall – da blir spiller ikke kredittrentene noen rolle.

Dersom man ønsker å ta ut kontanter i minibanker, kan det lønne seg å sjekke hvor store gebyrene er – både i Norge og i utlandet. Her er det store forskjeller. Noen kredittkort kan brukes gratis i minibankautomater både i Norge og utlandet, mens andre krever ganske store gebyrer – opp til 75 kroner pr uttak. I tillegg kreves ofte en prosent av uttaksbeløpet. Da blir det dyrt å benytte kredittkortet. Dersom man ønsker å ta ut kontanter i minibanker, bør man altså skaffe seg et kort uten gebyrer. Det generelle rådet er å unngå å bruke kredittkortet til kontantuttak – så slipper man å tenke på denne kostnaden.

Den siste store kostnaden er valutapåslag ved bruk av kredittkort i utlandet. Dette ligger vanligvis på ca 1,7% av beløpet. Her er det ikke så store forskjeller mellom kredittkortene – så dette er en kostnad man alltid bør kalkulere med.

Ved fornuftig valg og bruk av kredittkort kan man altså unngå både årsavgift, kredittrenter og minibankgebyr. Da blir kredittkort et godt hjelpemiddel – spesielt i utlandet og ved kjøp av varer på internett. I tillegg til kostnadene bør man se på fordelene – her er det også store variasjoner. De viktigste er bonuser, rabatter og reiseforsikring. Det finnes flere muligheter til å sammenligne kredittkort på nettet. I tillegg til Finansportalen anbefaler jeg Kredittkort.com. Her finnes gode oversikter.

søndag 3. april 2016

AirB&B - noe for pensjonister?

Det har vært mye skriving om delingsøkonomi i avisene de siste månedene. Det startet med taxi-selskapet Uber som ønsker å etablere seg i Norge. Så har det vært litt fokus på AirB&B som tilbyr utleie av private rom og leiligheter. Det har også dukket opp tilbud fra private som tilbyr å lage mat for andre. Mange hevder at dette er framtiden - så det er mulig vi får se mer av det i tiden fremover.

Først er det riktig å presisere at det ikke handler så mye om å dele. Det handler om å selge en taxi-tur, selge mat som tilberedes av private, leie ut en privat leilighet osv.  Det er altså vanlig forretningsdrift på en litt uvanlig måte. Det spesielle er at det etableres et selskap som går inn som mellomledd mellom en privat selger og en kjøper. Dette selskapet garanterer for at kjøperen får det han har betalt for. Dessuten skjer alt over internett. Det betyr at selgere hurtig kan komme i kontakt med kjøpere over hele kloden.

Et annet kjennetegn er at selskapet som går inn som mellomledd ber kjøperen (og noen ganger også selgeren) om en vurdering av kvaliteten på tjenesten. Dersom man ønsker å bestille en taxi gjennom Uber, får man altså se om tidligere passasjerer har vært fornøyd med den aktuelle sjåføren. Alle vurderinger legges ut på nettet og selgeren har ingen mulighet til å fjerne eller redigerer kommentarer fra misfornøyde kunder. Derved er det lett å styre unna personer med dårlige produkter.

I boken om personlig økonomi for pensjonister skriver jeg en del om AirB&B, men uten å ha brukt denne tjenesten selv. Siste høst fikk jeg så testet det ut. Vi skulle være noen uker i en liten by i USA og det var uaktuelt å bo på hotell. Jeg gikk da inn på hjemmesiden til AirB&B og  la inn navnet på byen, tidsrommet vi skulle være der og at vi ønsket å leie en egen leilighet med minst ett soverom. Selv om byen var liten fikk jeg umiddelbart en lang liste med leiligheter med bilde, pris pr natt og pris totalt. Ved å klikke på en av leilighetene fikk vi også en oversikt over hvordan prisen var beregnet. I tillegg fikk vi en beskrivelse av leiligheten, bilder, beliggenheten og en lang liste over uttalelser fra tidligere gjester.

Det var vanskelig å rangere leilighetene, men vi kunne begrense utvalget ved å legge inn en del filtre – makspris, antall soverom etc. Det var også et godt kart som viste hvor alle leilighetene var lokalisert. Neste skritt var å melde seg inn i AirB&B. Vi brukte en del tid til å gå gjennom aktuelle leiligheter, studere uttalelser fra andre gjester og se på beliggenhet før vi bestemte oss. Når vi hadde bestemt oss, måtte vi kontakte verten og skrive litt om oss selv. Vi ble godkjent og inngikk deretter en formell avtale med Air B&B. Vi hadde ingen avtale med verten og betalingen gikk direkte til AirB&B. De betalte utleieren et døgn etter at vi hadde ankommet leiligheten. Dersom leiligheten ikke svarte til de opplysninger som var gitt, kunne vi altså stoppe betalingen.

Vår leilighet var perfekt og verten var på alle måter hjelpsom og hyggelig. Det ble et flott opphold som på alle måter svarte til forventningene. Når vi reiste hjem, måtte vi så gi en vurdering av leiligheten og verten til AirB&B. I tillegg måtte også verten sende inn en vurdering av oss som gjester. Dersom vi senere skal benytte AirB&B, er denne vurderingen åpen for alle potensielle utleiere.

Vår vurdering er altså udelt positiv, men det er naturligvis viktig å forholde seg til reglene og kun betale gjennom AirB&B – helst med kredittkort for å få en ekstra sikkerhet. Jeg tror derfor dette kan være et godt tilbud for pensjonister som er lei  av hoteller. I en leilighet lager man sin egen mat – hvis det er ønskelig, og man er sin egen herre. Det er mer som å bo hjemme. Det passer nok best ved lengre opphold, selv om mange rom/leiligheter også leies ut pr døgn. Og det er like aktuelt i Norge som i utlandet.

Rente på bankinnskudd

I de siste årene har styringsrenten fra Norges Bank jevnlig blitt redusert. Det har gitt lavere lånerenter – til glede for alle som sitter med store boliglån. Og det har gitt lavere renter på bankinnskudd – noe som har gitt pensjonister med sparekapital mindre å rutte med. Til tross for dette er det fortsatt viktig å finne de bankene som tilbyr de høyeste innskuddsrentene. Det bør være slutt på den tiden at man kun har en bankforbindelse. I dag er det mer fornuftig å ha kontakt med flere banker. Så kan man lett flytte pengene etter hvert som rentenivået endres.

Den beste oversikten over bankenes tilbud finnes på Finansportalen.no. Dette er en tjeneste fra Forbrukerrådet som gjør det lett å skaffe seg en oversikt over finansmarkedet. For å finne hvilke innskuddsrenter som tilbys må man først gå inn på nettstedet. Deretter velger man alternativet ”Plassere penger”. Det gir en ny meny hvor man kan velge ”Bankinnskudd”.  Her skal man så legge inn sparebeløp og egen alder. Det er også mulig å legge inn navnet på egen bank (velger bank fra en liste). I så fall får man se hvordan egen bank kommer ut i forhold til de beste på markedet.

Dersom man ikke setter noen begrensninger på hvilke type konto som skal analyseres, får man i dag (31.03.16) en liste på 440 tilbud. For mange kan det være mest interessant å studere landsdekkende banker og innskuddskonto uten begrensninger med flytende rente. Dette kan krysses av i en meny til høyre for oversikten. Da reduseres antall tilbud til 44 tilbud. Det beste har et tilbud på 2% i innskuddsrente, mens det dårligste tilbudet har 0%.

I stedet for å se å flytende rente kan man krysse av for fastrente fem år. Dette tilbys kun av en bank (Bluestep Finans AB) og renten er 2,37%. Dette er i dag det beste tilbudet på innskuddsrenter. Da må pengene låses i fem år og man er garantert en rente på 2,37% i hele perioden. Det er fortsatt mulig å avbryte kontrakten og ta ut pengene, men da må man betale en avgift eller strafferente til banken.

Dersom man har plassert sine sparepenger på en konto som har en vesentlig lavere rente enn 2%, bør man kanskje vurdere å skifte bank. Det er i dag ganske enkelt og ettersom alle bankene har tilbud om nettbank, er det lett å følge med på egen konto og flytte pengene mellom ulike banker. Noen enkle konklusjoner:
  • Det er store forskjeller mellom bankene. Mange banker har innskuddsrente på under 1% - det vil si at de beste har mer enn dobbelt så høy innskuddsrente.
  • De beste tilbudene finnes hos banker som opererer i hele landet
  • Å ha pengene stående på en bruks/lønnskonto er en svært dårlig løsning. De fleste har her en innskuddsrente på 0,1% eller lavere. Kun tre landsdekkende banker har en innskuddsrente på mer enn 0,5% på bruks/lønnskonto. 
  • Innskudd med fastrente (1-5 år) gir høyere innskuddsrente enn med flytende rente, men forskjellen er ikke så stor.

tirsdag 8. mars 2016

Regulering av pensjonsinntektene

Stortinget har vedtatt at alderspensjonen som utbetales til pensjonistene hvert år skal reguleres med lønnsveksten i Norge minus 0,75%. Pensjonistforbundet har engasjert seg sterkt i dette spørsmålet og hevder at pensjonistene derved ikke får del i velstandsutviklingen i Norge. Det blir spesielt synlig i en situasjon hvor reallønnsveksten stopper opp. Da vil pensjonistene hvert år få redusert verdien av sine pensjonsinntekter.

Hvor mye utgjør så dette? Som et eksempel kan vi se på en lønnsmottaker som mottar 400.000 i lønn i 2016. Med en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3% hvert år vil lønnen stige til 538.000 i løpet av 10 år. Til sammenligning får en pensjonist med en pensjon på 400.000 i 2016 under samme forutsetninger om lønnsvekst en pensjon på 500.000 etter 10 år. I løpet av 10 år har det altså oppstått en forskjell på 38.000 i årlig inntekt.

For å vise effekten på en annen måte kan vi ta utgangspunkt i at det er nullvekst i reallønnsutviklingen i Norge. En pensjonist med en pensjon på 400.000 vil da i løpet av 10 år få en reell nedgang i sin kjøpekraft på 29.000 – noe som vil være merkbart for mange pensjonister.

Jeg tror vi må erkjenne at pensjonistene som gruppe ikke har så stor politisk makt i Norge. De er svakt organisert og har neppe noen stor innflytelse i de politiske partiene – ei heller i fagforeningene. Det blir derfor spennende å se om disse reglene blir endret i framtiden. Noen med makt og innflytelse må da tale pensjonistenes sak og kanskje trenger vi en erkjennelse av at til sist blir vi alle pensjonister. Slikt sett burde lønnsmottakere og pensjonister ha felles interesse av at pensjonistene får en akseptabel del av verdiskapningen i Norge.

tirsdag 1. mars 2016

Leie av bil i utlandet

Leie av bil  i utlandet er neppe den store utgiftsposten for dagens pensjonister. Samtidig er det store prisforskjeller og det er lett å gjøre noen dårlige valg. Jeg har skrevet litt om dette i boken, men har lyst til å formidle noen personlige erfaringer her på bloggen.

Min verste opplevelse var på en ferietur i USA for noen år siden. Da vi skulle levere inn bilen, hadde vi det veldig travelt. I alt styret glemte vi å få kvittering for at bilden var levert inn. Et par måneder senere fikk vi beskjed fra utleiefirmaet om at bilen først var blitt levert tilbake tre uker senere enn avtalt - og krav om betaling for den ekstra tiden. Vi sendte brev tilbake med beskjed om at bilen ble levert på korrekt dato. Vi la også med kopi av flybillettene som viste at vi hadde reist fra den aktuelle flyplassen på samme dato. Men uten kvittering kom vi ingen vei. Deretter ble saken levert inn til inkasso i USA og vi fikk ubehagelige brev fra et amerikansk advokatkontor. Selv om vi sendte dokumentasjon på at vi var i Norge i de aktuelle ukene, var det som å møte en vegg. Null forståelse og et økende økonomisk krav. Heldigvis hadde vi bestilt reisen gjennom et reisebyrå. Vi sendte saken til dem og først da ga leiebilfirmaet opp. 

Vi hadde en annen lærerik erfaring for to år siden. For å bestille leiebil i Roma gikk vi inn på nettsiden til en leiebilmekler. Her fikk vi full oversikt over tilbudene fra alle leiebilselskapene på flyplassen. Uten å tenke så mye over det valgte vi et lokalt firma som hadde et godt tilbud. Da vi kom til Roma oppdaget vi at dette firmaet ikke hadde kontor på flyplassen. Vi måtte ringe et telefonnummer og fikk vite at vi skulle bli hentet av en buss.  Men vi skjønte ikke hvor. Forklaringen var på dårlig engelsk i hurtig tempo. Det tok oss nesten en time før vi kom fram – høyt stressnivå i hele gruppen. Deretter gikk det greit – bortsett fra at vi oppdaget av vi ikke hadde tatt forsikring for å dekke eventuelle egenandeler. Den ble kjøpt til en pris som sikkert var for høy. Så viste det seg at bilene var gamle – noe som forklarte hvorfor leieprisen var lav. Vi så ikke på det som noe problem før bremsene på den ene bilen begynte å svikte etter 5-6 dager – langt utenfor allfarvei. Heldigvis var det et lokalt verksted i nærheten som forbarmet seg over oss og tok seg av alle forhandlinger med utleiefirmaet – som plutselig viste seg å være veldig vanskelig.
Vi har altså lært mye av å leie bil i utlandet. Mye stress underveis – heldigvis gode historier når vi kommer hjem. Noen personlige råd er:
  1. Vær forsiktig med å bestille bil fra ukjente lokale firmaer – selv om de er billige.
  2. Kjøp alle forsikringer i Norge. Det er billigere, enklere og man unngår endeløse diskusjoner når bilen skal hentes.
  3. Bruk gjerne leiebilmeklere. Det gir god oversikt og de tilbyr ofte forsikring av egenandelen til en overkommelig pris.
  4. Sørg for å få kvittering som bekrefter at bilen er levert tilbake i samme stand som da den ble hentet ut. Det kan også være fornuftig å sjekke hvilke ekstrautgifter  utleiefirmaet har plusset på.
I tillegg finnes det naturligvis mange andre gode råd, men disse bygger på personlige erfaringer – noen gode og noen dårlige.

lørdag 6. februar 2016

Offentlig tjenestepensjon og ekstra lønnsinntekter

Det er mange som ønsker å ta på seg ekstrajobber som pensjonister. Her er det ulike regler i statlig og kommunale pensjonskasser. For personer med pensjon fra Statens Pensjonskasse er reglene som følger:
  • Ved arbeidsinntekter fra offentlig sektor blir det umiddelbart foretatt en avkortning så fremt ikke pensjonistlønn brukes som grunnlag. Pensjonistlønnen er i 2016 kr 191 pr time. For undervisningspersonell finnes spesielle regler. Her beregnes pensjonistlønnen som 191 x 1400/årsrammen for faget.
  • Ved arbeidsinntekter fra privat sektor blir det ikke foretatt noen avkortning
Dette viser at pensjonister fra statlige ordninger må arbeide til en spesiell lav timesats i offentlige virksomheter for å unngå at ekstra lønn avkortes i pensjonen. Dette står i motsetning til regelen om at arbeid i privat sektor ikke fører til avkortning. Det er viktig å legge merke til at avkortningen kun skjer i den delen av pensjonen som kommer fra Statens Pensjonskasse – ikke i den delen som kommer fra folketrygden (NAV). En enkel tommelfingerregel er at dersom den ekstra inntekten utgjør 10% av pensjonsgrunnlaget, blir pensjonen fra SPK kuttet med 10%.

I kommunale tjenestepensjonsordninger er reglene som følger:
  • Det er mulig å arbeide inntil 168 timer pr kvartal til sammen i offentlig virksomheter uten å få avkortning av pensjonen. Dersom du kommer over denne grensen blir du innmeldt i pensjonsordningen og det blir foretatt en avkortning av pensjonen.
  • Det er mulig å arbeide på pensjonistlønn uten avkortning (kr 191 pr time i 2016).
  • Ved arbeidsinntekter fra privat sektor blir det ikke foretatt noen avkortning
Dette viser at det er samme regler i statlig og kommunale ordninger med hensyn til arbeid i privat sektor. Her blir det ikke foretatt noen avkortning – uansett hvor mye du tjener. Ved arbeid i offentlig sektor er det satt en begrensning på 168 timer pr kvartal. Dette gjelder ikke pr arbeidsgiver, men summen av arbeid i alle offentlige virksomheter det aktuelle kvartalet. Det er også mulig å arbeide på pensjonistlønn uten avkortning. Sjekk med arbeidsgiveren om dette er tillatt – det er ikke alle tariffavtaler som åpner for arbeid på pensjonistvilkår.

mandag 1. februar 2016

Netthandel

Selv om jeg har skrevet om netthandel i boken om personlig økonomi har jeg ikke selv så stor erfaring – bortsett fra kjøp av billetter, bestilling av hotell, kjøp av bøker og lignende. Men jeg tror det passer perfekt for pensjonister. I dag er det utrolig hva som kan kjøpes på nettet, og som blir levert direkte på døra eller kommer med posten. Alt fra dagligvarer til vaskemaskiner. Og holder man seg under 350 kr (inklusive frakt) kan man kjøpe varer fra hele verden uten å bil påplusset moms og toll. Det høres lite ut, men det er en rekke tilbud fra utlandet som ligger godt under denne grensen. Særlig fra Kina, men også fra USA.

Like etter jul bestemte jeg meg for å undersøke hvor lett det var å handle på nettet i utlandet. Vi har et gammelt te-service som vi bruker ved spesielle anledninger. Dessverre er en av koppene blitt knust. Jeg googlet navnet på servicet og da dukket det opp et tilbud på Ebay. Det var en auksjon på gang og det høyeste budet var 6 pund. Etter en par runder fikk jeg tilslaget på 7,5 pund. Frakten fra England var 12 pund og et par uker etter kom kopp pluss asjetter i posten.

For å betale på en sikker måte registrerte jeg meg på PayPal. Det er et betalingssystem som er opprettet for å sikre trygg netthandel. De har også en norsk hjemmeside. Her kan man legge inn sine kredittkortopplysninger og opprette en konto. Ettersom betalingstransaksjonen går gjennom PayPal, vil ikke selger motta noen informasjon om kredittkortet. PayPal gir i tillegg en viss kjøperbeskyttelse. Dersom varen ikke leveres eller den avviker sterkt fra det som ble bestilt, blir pengene refundert. Les nærmere om dette på PayPals hjemmeside.

Hvis du ønsker å prøve netthandel, er det greit å starte på en nettside som gir oversikt  over de fleste tilbudene på internett. Mange fungerer som vanlige butikker, men det finnes også flere auksjonsforretninger – både norske og utenlandske. Ebay har for eksempel både ordinært salg (faste priser) og auksjoner. Her finnes alle typer varer. Er lite eksempel: Søt liten kjole til jente, beliggende i Hong Kong, pris 45 kroner, frakt 20 kroner, leveringstid 2-6 uker.

Andre nettsider er rettet mot et mer avgrenset marked. Som eksempel kan nevnes Lauritz.com som er en markedsplass for antikviteter og Voga.com hvor det er mulig å kjøpe nyproduserte designmøbler til lav pris. Hos Lauritz.com (auksjon) blir et også gitt en vurdering av markedsverdien. Den gjøres av spesialister og derved er det lett å se om prisen på en vare er god eller ikke.

Hvis  noen synes dette er interessant, er det lett å sjekke hva som tilbys. Alt er åpent og det er ikke nødvendig å registrere seg før man bestemmer seg for å kjøpe eller delta på en auksjon. Med en PC og tilgang til internett åpner det seg et hav av nye muligheter. Det er naturligvis mye rart, men kanskje det også finnes noe spennende?

tirsdag 19. januar 2016

Bør vi låne til eget forbruk?

I boken ”Personlig økonomi for pensjonister” går jeg gjennom de fleste lån som er aktuelle for pensjonister. Her peker jeg spesielt på fallgruver og utfordringer som det er viktig å være oppmerksomme på. Dersom man skal låne penger til eget forbruk, må man sikre seg mot fremtidige økonomiske problemer. Og før man tar opp et lån, bør man alltid vurdere om det finnes andre muligheter til å frigjøre penger – eventuelt redusere eget forbruk.

Samtidig er jeg klar på at det bør være ok for pensjonister å ta opp lån for å spe på pensjonen. De fleste opplever at inntektene reduseres sterkt når de blir pensjonister – og mange møter en ny økonomiske hverdag. Å ta opp et lån handler sjelden om å kunne reise rundt i verden på første klasse. Det handler mer om å kunne besøke barnebarn som bor i en annen by, dra en tur til syden når vinteren er på det kaldeste eller feriere sammen med gode venner.

Problemet er at bankene ofte legger større vekt på betalingsevne enn sikkerhet. Hvis pensjonen allerede er for liten, kan det bli vanskelig å ta opp lån på gode betingelser selv om det er store verdier i boligen.

Dette dilemmaet kan løses ved å ta et såkalt pensjonistlån (den vanligste typen kalles Litt-Ekstra)  - et rente og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig. For noen kan dette være en god løsning, men rentene er høyere enn ved ordinære boliglån. Det kan også oppstå utfordringer ved et senere skifte av bolig. En annen mulighet er å ta opp kortsiktige forbrukslån hos institusjoner som setter mindre krav til betalingsevne, men da er det lett å ”brenne seg”. Rentene er høye og risikoen for å få økonomiske problemer er store. Statistikk som viser økende inkassoproblemer blant eldre, er et tegn på dette.

Det er også mulig å ta opp såkalte rammelån. Her betales kun renter på det beløpet som til enhver tid er trukket. Fleksibiliteten er stor, men uten en klar avtale som sikrer en akseptabel nedbetaling, kan også dette lånet vise seg å bli en fremtidig utfordring.

Det beste hadde vært om bankene kunne utvikle et lån for pensjonister som både har lave renter og lang avdragstid (gjerne flere år med avdragsfrihet). Kanskje i form av et rammelån over 15 år kombinert med en nedbetaling over 30 år? Lånet bør ikke være større enn at et fremtidig skifte av bolig kan gjennomføres uten problemer og at rentene kan betales med pensjonsinntektene. Målet bør være å finne en låneform som gir lave renter (ut fra god sikkerhet i boligen) og små avdrag. For pensjonister er det ikke nødvendigvis et ønske om å nedbetale alle lån før man faller fra. Det viktigste er å finne en løsning som er håndterbar og gir god kontroll over egen økonomi.

fredag 15. januar 2016

Hvor stor blir skatten i 2016?

De fleste pensjonistene har nå fått beskjed om at det nye skattekortet er tilgjengelig på Altinn. For mange er det mest interessant å vite om skatteprosenten er høy nok. Det er bedre å få skatt til gode enn restskatt. Først bør man regne ut hvor mye skatt som vil kreves inn. Skatt for pensjonister kreves inn i 11 måneder – i desember utbetales pensjonen uten skattetrekk. Samlet skatt som vil kreves inn er derfor:

Brutto pensjon pr måned x skatteprosent x 11

La oss anta at en pensjonist har en brutto pensjon pr måned på 30.000 og at skatteprosenten er satt til 27%. Skatten som kreves inn i løpet av året er da:

30.000 x 27% x 11 = 89.100

For å finne ut om det blir restskatt eller skatt til gode må man regne ut hvor stor skatten i 2016 egentlig vil bli. Her må det tas hensyn til alle former for inntekter (pensjonsinntekter, lønnsinntekter, renteinntekter) og størrelsen på formuen. La oss anta at denne pensjonisten er enslig og derved i skatteklasse 1. I tillegg til pensjonsinntekter har han renteinntekter på 40.000 pr år og en netto formue på 1,5 mill. Vi legger til grunn at pensjonisten kun vil ha minstefradrag og personfradrag. For å beregne skatten kan vi gå til en skattekalkulator som ligger på nettet (utarbeidet av Smarte Penger). Ved å legge inn pensjonsinntekter på 360.000, renteinntekter på 40.000 og formue på 1,5 mill får vi at skatten for 2016 blir 79.844.

Det betyr at dersom inntektene og formuen blir som antatt, får pensjonisten tilbake 89.100 – 79.844 = 9.256 når skatteoppgjøret er ferdig. Hvis pensjonisten ønsker et redusert skattetrekk, er det mulig å kontakte skattemyndighetene for å korrigere skattekortet. Hva er så den helt korrekte skatteprosenten? Den skal gi et skattetrekk på 79.844/11 = 7.258 pr måned i 11 måneder. En korrekt skatteprosent ville da ha vært 7.258/30.000 = 24,2%.

Nå er det alltid en del usikkerhet med inntekts og formues anslagene. Det kan derfor være fornuftig å legge seg en del over den korrekte skatteprosenten. La oss derfor anta at denne pensjonisten synes det er ok med et skattetrekk på 27%. Han kan da styre sin økonomi ut fra at netto pensjonsinntekt pr måned blir 30.000 x 73% = 21.900. Staten vil altså trekke 8.100 i skatt pr måned (i 11 måneder).

Men dette kan gi et dårlig bilde av hvor store netto pensjonsinntekter egentlig er. For det første er skattetrekket for høyt. For det andre skal det dekke både skatt på pensjonsinntekter, renteinntekter og formue. For å finne den korrekte skatten for pensjonsinntektene isolert kan vi legge kun 360.000 i skattekalkulatoren. Skatten blir da beregnet til 69.844. Det vil si en skatt på 69.844/11 = 6.350 pr måned – noe som gir netto pensjonsinntekter på 23.650 pr måned.

I stedet for å styre sin daglig økonomi ut fra en netto inntekt på 21.900 kan altså denne pensjonisten styre sin økonomi ut fra netto pensjonsinntekter på 23.650 pr måned. Det må da legges til grunn at skatten på renteinntekter og formue skal ”betales” av formuen. For å holde orden på økonomien kan da pensjonisten overføre kr 1.750 (23.650-21.900) fra en sparekonto til sin brukskonto pr måned de første 11 månedene.

Pensjonisten vil da bruke 1.750 x 11 = 19.250 mer i løpet året enn hva som utbetales av pensjonsinntektene. Når skatteoppgjøret kommer, blir det et tilgodebeløp på 9.256. Resten av merforbruket skal så dekkes av formue og årets renteinntekter. For en nærmere beskrivelse av hvordan skatten beregnes henvises til kapittel 4 i boken "Personlig økonomi for pensjonister".

tirsdag 5. januar 2016

Hvor stor blir ektefellepensjonen?

I forbindelse med pensjonslivet er det to situasjoner som kan skape økonomiske utfordringer. For det første når man blir pensjonist. Da opplever de fleste en sterk nedgang i inntektene – noe som skaper en ny økonomisk hverdag. For det andre når man mister en ektefelle, samboer eller partner. I tillegg til sorgen må man håndtere at inntektene faller ytterligere – samtidig som mange utgifter ligger på samme nivå.

Mens de fleste skaffer seg et anslag på egen alderspensjon, har nok de færreste et godt bilde av ektefellepensjonen. Årsaken er at reglene er kompliserte og at man ikke vet når den ene parten i et ekteskap eller partnerskap vil falle fra. En gjenlevende- eller ektefellepensjon skal kompensere for reduksjonen av familiens pensjonsinntekter og gjøre det lettere å håndtere de økonomiske utfordringene som skapes. Slike pensjoner finnes både innenfor folketrygden og tjenestepensjonsordninger. I det videre legges til grunn av begge partnerne er pensjonister over 67 år. Videre vil det kun redegjøres for hovedpunktene i ordningene.

Gjenlevendepensjon i Folketrygden
I folketrygden kalles denne pensjonen for gjenlevendepensjon og kan gis både til ektefeller og registrerte partnere. Den kan også gis til samboere dersom de har eller har hatt barn med den avdøde samboeren eller tidligere har vært gift med denne personen. Når den gjenlevende er over 67 år, blir det ikke gitt en særskilt gjenlevendepensjon. I stedet blir det foretatt en ny beregning av gjenlevendes alderspensjon. Differansen blir kalt gjenlevendefordel. Dersom man gifter seg på nytt, blir disse fordelene tatt bort. Det skal sendes søknad på eget skjema.

For det første får gjenlevende øket sin grunnpensjon fra 90% til 100% av grunnbeløpet i folketrygden. Dette under forutsetning av 40 års medlemskap i folketrygden. Det utgjør i dag ca 9.000 pr år.

I tillegg blir det foretatt en ny beregning av gjenlevendes tilleggspensjon. Den skal fastsettes som det største av gjenlevendes eksisterende tilleggspensjon og 55% av begges tilleggspensjon. Vi kan generelt si at dersom avdøde hadde en liten tilleggspensjon og gjenlevende en større tilleggspensjon, blir gjenlevendes tilleggspensjon uforandret. Dersom avdøde hadde en høy tilleggspensjon, gir det siste alternativet den største økningen av  tilleggspensjonen.

Offentlig tjenestepensjon
I tillegg til gjenlevendefordelene gjennom folketrygden finnes det etterlattepensjon innenfor den offentlige tjenestepensjonen. Den blir den beregnet på ulike måter – avhengig av gjenlevendes alder og når avdøde ble innmeldt i den offentlige pensjonskassen. Den gjelder for ektefeller og registrerte partnere, men ikke for samboere. Reglene er kompliserte, men dersom gjenlevende er født etter den 1.7.1950 og avdøde var innmeldt i pensjonskassen etter 1.10.76, blir det foretatt en nettoberegnet ektefellepensjon. Den er 9% av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjonsgrunnlaget beregnes som opprinnelig pensjonsgrunnlag justert for lønnsveksten siden pensjonering. Dersom det oppjusterte pensjonsgrunnlaget er 500.000 blir altså ektefellepensjonen 500.000 x 0,09 = 45.000 pr år. Dersom avdøde hadde mindre enn 30 års medlemskap blir pensjonen avkortet.

De som ikke får en nettoberegnet ektefellepensjon, får en bruttoberegnet pensjon. Denne pensjonen beregnes som 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag. Også her gjøres det en avkortning i forhold til antall års medlemskap. De som kommer best ut er de såkalte gullenkene. Dersom pensjonsgrunnlaget til avdøde er 500.000 får de en ektefellepensjon på 500.000 x 0,396 = 198.000 pr år som ikke samordnes med egen pensjon. Den kommer altså i sin helhet den gjenværende ektefelle til gode. For de øvrige som får bruttoberegnet sin ektefellepensjon blir det foretatt en samordning med egen pensjon – derved blir pensjonen langt lavere enn for gullenkene. At ektefellepensjonen er bruttoberegnet betyr at den blir samordnet med gjenlevendepensjonen i folketrygden. Det vil si at den reduseres med gjenlevendefordelene som beregnes av NAV.

Innskuddsbasert tjenestepensjon i privat sektor
I privat sektor er gjenlevendes rett til ektefellepensjon avhengig av om avdøde hadde en innskuddsbasert eller ytelsesbasert tjenestepensjon. I en innskuddsbasert tjenestepensjon tilhører pensjonskapitalen arbeidstakeren og ved død skal den forvaltes som arv. Først skal pensjonskapitalen benyttes til en barnepensjon for barn under 21 år som medlemmet har forsørgeransvar for. Er pensjonskapitalen større enn det som er nødvendig for å gi hvert barn en årlig barnepensjon på 1G til de fyller 21 år, skal det overskytende utbetales som pensjon til gjenlevende ektefelle, samboer eller registrerte partner i løpet av 10 år.

Ytelsesbasert tjenestepensjon i privat sektor
Ytelsesbaserte tjenestepensjoner fungerer på en annen måte. Her er det ikke noe krav om at ektefellepensjon skal være en del av pensjonen. Det er altså en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom en ektefellepensjon er inkludert, omfatter den også registrerte partnere, men ikke samboere. Dersom samboere skal ha noen krav, må det være en eksplisitt del av forsikringsavtalen. Det må også være avtalt om pensjonsutbetalingen skal avkortes i forhold til ektefelles øvrige inntekter og om utbetalingene skal være livsvarige eller begrenses til et visst antall år. Utbetalingene skal minimum strekke seg over 10 år.

Uansett hvordan ektefellepensjonen beregnes vil det skapes en ny økonomisk situasjon for gjenlevende ektefelle. Utfordringene er kanskje spesielt knyttet til å håndtere husleie og andre boligutgifter. Disse utgiftene er relativt faste og blir ikke påvirket av at antall personer i husholdet reduseres. Selv om det ikke er noe hyggelig tema, burde kanskje de fleste par sette opp noen budsjetter for å sjekke ut hvordan den økonomiske stillingen vil bli når den ene faller fra. Hvis man finner en god plan for hvordan dette skal håndteres, blir det en bekymring mindre for den som blir sittende igjen.

mandag 4. januar 2016

Statsbudsjettet 2016

Økt pensjon til gifte og samboende
I statsbudsjettet for 2016 er det vedtatt at gifte og samboende pensjonister fra 1.9.2016 skal få økt sin grunnpensjon fra 85% til 90% av grunnbeløpet. Grunnbeløpet (G) fastsettes hvert år og er for tiden 90.068. Ut fra dagens nivå øker altså pensjonen med 90.068 x 5% = 4.503,-. Et nytt grunnbeløp vil vedtas den 1. mai 2016 og dette danner så grunnlaget for økningen i pensjon. Et pensjonistpar får ut fra dette en økning i pensjonen på ca 9.000 pr år. 

Økt minstepensjon
Det ble også  vedtatt å øke pensjonen for enslige minstepensjonister med 4.000 fra 1 september 2016. Derved får de omtrent samme økning i pensjonen som gifte og samboende. 

Skatt på alminnelig inntekt
Nettoskatten på alminnelig inntekt reduseres fra 27% til 25%. Alminnelig inntekt er all inntekt (lønnsinntekt, pensjonsinntekt, næringsinntekt og kapitalinntekt) minus alle fradrag. For en pensjonist med en pensjonsinntekt på 400.000 og kun minstefradrag gir dette  en skattereduksjon på ca 5.000 pr år.  Effekten blir lavere dess lavere pensjonsinntekten er. For en minstepensjonist gir det ingen effekt – de betaler ikke skatt og blir derved ikke berørt av endringen i skattesatsen.

Trinnskatt  i stedet for toppskatt
Den tidligere modellen for toppskatt er skiftet ut med en såkalt trinnskatt. Den fungerer i prinsippet på samme måten som toppskatten, men starter på et lavere nivå. En av effektene er at den reduserer den skattegevinsten som oppstår på grunn av lavere skatt på alminnelig inntekt. Skatten er bygd opp på følgende måte:

-           Under 159.800 skal det ikke betales trinnskatt
-           Fra 159.800 til 224.900 skal det betales 0,44%
-           Fra 224.900 til 565.400 skal det betales 1,7%
-           Fra 565.400 til 909.500 skal det betales 10,7%
-           Over 909.500 skal det betales 13,7%

Trinnskatten betales av sum personinntekter (lønnsinntekt, pensjonsinntekt og næringsinntekt) før fradrag. Den har altså et høyere beregningsgrunnlag enn skatt på alminnelig inntekt. For en pensjonist som har en pensjonsinntekt på 400.000 fører innføringen av trinnskatt til en økt skatt på ca 3.200.

Justering av formueskatten
Satsen på formueskatten er opprettholdt på 0,85%, men innslagspunktet er økt med 200.000 fra 1,2 til 1,4 mill kroner. Det betyr at pensjonister med en formue som overstiger 1,2 mill kroner vil få en reduksjon i formuesskatten på inntil 1.700 pr år (200.000 x 0,85%).

Særskilt skattefradrag for pensjonister
Det særskilte skattefradraget for pensjonister er redusert fra 30.800 til 29.880. Dette gir minimal effekt på inntektskatten.

De viktigste endringene i Statsbudsjettet

Hvor velstående er pensjonistene?

Debattinnlegg i Aftenposten den 18 oktober 2016
Pensjonistene fremstilles ofte som en velstående gruppe med store finansformuer, nedbetalte boliger og god råd. Bakgrunnen for dette er at en pensjonisthusholdning i 2011 hadde en gjennomsnittlig netto finansformue 700 tusen kroner og boligverdier på 2 millioner kroner. Problemet er at gjennomsnittstall forteller lite om formuen til ulike grupper av pensjonistene.

Ettersom loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 er det fortsatt mange som primært får sin pensjon fra folketrygden - noe som kan gi et inntektsfall på opptil 50% når de blir pensjonister. Selv de som har full tjenestepensjon kan oppleve et inntektsfall på 30-35%. Tilgjengelig statistikk fra 2011 viser også at gjennomsnittlig samlet inntekt synker markant ved økende alder.

Minstepensjonistene kommer spesielt dårlig ut. De utgjorde i 2011 ca 162 tusen personer (24% av alle pensjonister) – i all hovedsak kvinner. Av disse var ca 61.000 aleneboende . De hadde en husholdningsinntekt etter skatt som var lavere enn fattigdomsgrensen for relativ fattigdom (EU’s definisjon – 60% av medianinntekt). I tillegg særpreges de av en vedvarende lavinntekt – de har kommet inn i en økonomisk situasjon som det er vanskelig å komme seg ut av.

Formue og inntekt må naturligvis sees i sammenheng. Innenfor fattigdomsforskningen betraktes brutto finansformue som en buffer som kan holde en person utenfor fattigdomsgrensen inntil hun eller han makter å komme seg ut av denne situasjonen gjennom inntektsvekst. For pensjonister med dårlig økonomi er dette vanskelig. De må bruke formuen til å nedbetale gjeld og fordele resten på gjenstående leveår. En netto finansformue på 100.000 kroner gir kun et tilskudd på vel 5.000 pr år over tjue år.

Samme resonnementet kan brukes for alle pensjonister. Selv en netto finansformue på 700.000 gir kun et tilskudd på 35.000-40.000 pr år i et tjueårs-perspektiv. Den formuen som er bundet opp i egen bolig er vanskeligere å realisere. Bankene ser mer på betalingsevne enn på sikkerhet – noe som gjør det vanskelig å ta opp et langsiktig boliglån. Alternativet er kortsiktige forbrukslån, men dette kan føre til økonomiske problemer. Økende inkassosaker blant eldre er en indikasjon på at mange likevel velger denne løsningen. Det er også mulig å flytte, men det er vanskelig for pensjonister som allerede bor i en mindre leilighet. I tillegg representerer boligen både et sosialt fellesskap og minner fra et langt liv. Flytting kan derfor lett føre til redusert livskvalitet – kanskje spesielt for de som er aleneboende.

Selv om mange pensjonister er formuende, er det også mange som har en trang økonomi. Og de fleste møter en ny økonomisk hverdag når de blir pensjonister. Dette er også et viktig aspekt når vi skal tegne et nytt bilde av dagens pensjonister.
Tor Busch