Statsbudsjettet 2016

Økt pensjon til gifte og samboende

I statsbudsjettet for 2016 er det vedtatt at gifte og samboende pensjonister fra 1.9.2016 skal få økt sin grunnpensjon fra 85% til 90% av grunnbeløpet. Grunnbeløpet (G) fastsettes hvert år og er for tiden 90.068. Ut fra dagens nivå øker altså pensjonen med 90.068 x 5% = 4.503,-. Et nytt grunnbeløp vil vedtas den 1. mai 2016 og dette danner så grunnlaget for økningen i pensjon. Et pensjonistpar får ut fra dette en økning i pensjonen på ca 9.000 pr år. 

Økt minstepensjon

Det ble også  vedtatt å øke pensjonen for enslige minstepensjonister med 4.000 fra 1 september 2016. Derved får de omtrent samme økning i pensjonen som gifte og samboende. 

Skatt på alminnelig inntekt

Nettoskatten på alminnelig inntekt reduseres fra 27% til 25%. Alminnelig inntekt er all inntekt (lønnsinntekt, pensjonsinntekt, næringsinntekt og kapitalinntekt) minus alle fradrag. For en pensjonist med en pensjonsinntekt på 400.000 og kun minstefradrag gir dette  en skattereduksjon på ca 5.000 pr år.  Effekten blir lavere dess lavere pensjonsinntekten er. For en minstepensjonist gir det ingen effekt – de betaler ikke skatt og blir derved ikke berørt av endringen i skattesatsen.

Trinnskatt  i stedet for toppskatt

Den tidligere modellen for toppskatt er skiftet ut med en såkalt trinnskatt. Den fungerer i prinsippet på samme måten som toppskatten, men starter på et lavere nivå. En av effektene er at den reduserer den skattegevinsten som oppstår på grunn av lavere skatt på alminnelig inntekt. Skatten er bygd opp på følgende måte:

-           Under 159.800 skal det ikke betales trinnskatt

-           Fra 159.800 til 224.900 skal det betales 0,44%

-           Fra 224.900 til 565.400 skal det betales 1,7%

-           Fra 565.400 til 909.500 skal det betales 10,7%

-           Over 909.500 skal det betales 13,7%

Trinnskatten betales av sum personinntekter (lønnsinntekt, pensjonsinntekt og næringsinntekt) før fradrag. Den har altså et høyere beregningsgrunnlag enn skatt på alminnelig inntekt. For en pensjonist som har en pensjonsinntekt på 400.000 fører innføringen av trinnskatt til en økt skatt på ca 3.200.

Justering av formueskatten

Satsen på formueskatten er opprettholdt på 0,85%, men innslagspunktet er økt med 200.000 fra 1,2 til 1,4 mill kroner. Det betyr at pensjonister med en formue som overstiger 1,2 mill kroner vil få en reduksjon i formuesskatten på inntil 1.700 pr år (200.000 x 0,85%).

Særskilt skattefradrag for pensjonister
Det særskilte skattefradraget for pensjonister er redusert fra 30.800 til 29.880. Dette gir minimal effekt på inntektskatten.

De viktigste endringene i Statsbudsjettet

Hvor velstående er pensjonistene?

Debattinnlegg i Aftenposten den 18 oktober 2016

Pensjonistene fremstilles ofte som en velstående gruppe med store finansformuer, nedbetalte boliger og god råd. Bakgrunnen for dette er at en pensjonisthusholdning i 2011 hadde en gjennomsnittlig netto finansformue 700 tusen kroner og boligverdier på 2 millioner kroner. Problemet er at gjennomsnittstall forteller lite om formuen til ulike grupper av pensjonistene.

Ettersom loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 er det fortsatt mange som primært får sin pensjon fra folketrygden - noe som kan gi et inntektsfall på opptil 50% når de blir pensjonister. Selv de som har full tjenestepensjon kan oppleve et inntektsfall på 30-35%. Tilgjengelig statistikk fra 2011 viser også at gjennomsnittlig samlet inntekt synker markant ved økende alder.

Minstepensjonistene kommer spesielt dårlig ut. De utgjorde i 2011 ca 162 tusen personer (24% av alle pensjonister) – i all hovedsak kvinner. Av disse var ca 61.000 aleneboende . De hadde en husholdningsinntekt etter skatt som var lavere enn fattigdomsgrensen for relativ fattigdom (EU’s definisjon – 60% av medianinntekt). I tillegg særpreges de av en vedvarende lavinntekt – de har kommet inn i en økonomisk situasjon som det er vanskelig å komme seg ut av.

Formue og inntekt må naturligvis sees i sammenheng. Innenfor fattigdomsforskningen betraktes brutto finansformue som en buffer som kan holde en person utenfor fattigdomsgrensen inntil hun eller han makter å komme seg ut av denne situasjonen gjennom inntektsvekst. For pensjonister med dårlig økonomi er dette vanskelig. De må bruke formuen til å nedbetale gjeld og fordele resten på gjenstående leveår. En netto finansformue på 100.000 kroner gir kun et tilskudd på vel 5.000 pr år over tjue år.

Samme resonnementet kan brukes for alle pensjonister. Selv en netto finansformue på 700.000 gir kun et tilskudd på 35.000-40.000 pr år i et tjueårs-perspektiv. Den formuen som er bundet opp i egen bolig er vanskeligere å realisere. Bankene ser mer på betalingsevne enn på sikkerhet – noe som gjør det vanskelig å ta opp et langsiktig boliglån. Alternativet er kortsiktige forbrukslån, men dette kan føre til økonomiske problemer. Økende inkassosaker blant eldre er en indikasjon på at mange likevel velger denne løsningen. Det er også mulig å flytte, men det er vanskelig for pensjonister som allerede bor i en mindre leilighet. I tillegg representerer boligen både et sosialt fellesskap og minner fra et langt liv. Flytting kan derfor lett føre til redusert livskvalitet – kanskje spesielt for de som er aleneboende.

Selv om mange pensjonister er formuende, er det også mange som har en trang økonomi. Og de fleste møter en ny økonomisk hverdag når de blir pensjonister. Dette er også et viktig aspekt når vi skal tegne et nytt bilde av dagens pensjonister.

Tor Busch