AirB&B - noe for pensjonister?

Det har vært mye skriving om delingsøkonomi i avisene de siste månedene. Det startet med taxi-selskapet Uber som ønsker å etablere seg i Norge. Så har det vært litt fokus på AirB&B som tilbyr utleie av private rom og leiligheter. Det har også dukket opp tilbud fra private som tilbyr å lage mat for andre. Mange hevder at dette er framtiden - så det er mulig vi får se mer av det i tiden fremover.

Først er det riktig å presisere at det ikke handler så mye om å dele. Det handler om å selge en taxi-tur, selge mat som tilberedes av private, leie ut en privat leilighet osv.  Det er altså vanlig forretningsdrift på en litt uvanlig måte. Det spesielle er at det etableres et selskap som går inn som mellomledd mellom en privat selger og en kjøper. Dette selskapet garanterer for at kjøperen får det han har betalt for. Dessuten skjer alt over internett. Det betyr at selgere hurtig kan komme i kontakt med kjøpere over hele kloden.

Et annet kjennetegn er at selskapet som går inn som mellomledd ber kjøperen (og noen ganger også selgeren) om en vurdering av kvaliteten på tjenesten. Dersom man ønsker å bestille en taxi gjennom Uber, får man altså se om tidligere passasjerer har vært fornøyd med den aktuelle sjåføren. Alle vurderinger legges ut på nettet og selgeren har ingen mulighet til å fjerne eller redigerer kommentarer fra misfornøyde kunder. Derved er det lett å styre unna personer med dårlige produkter.

I boken om personlig økonomi for pensjonister skriver jeg en del om AirB&B, men uten å ha brukt denne tjenesten selv. Siste høst fikk jeg så testet det ut. Vi skulle være noen uker i en liten by i USA og det var uaktuelt å bo på hotell. Jeg gikk da inn på hjemmesiden til AirB&B og  la inn navnet på byen, tidsrommet vi skulle være der og at vi ønsket å leie en egen leilighet med minst ett soverom. Selv om byen var liten fikk jeg umiddelbart en lang liste med leiligheter med bilde, pris pr natt og pris totalt. Ved å klikke på en av leilighetene fikk vi også en oversikt over hvordan prisen var beregnet. I tillegg fikk vi en beskrivelse av leiligheten, bilder, beliggenheten og en lang liste over uttalelser fra tidligere gjester.

Det var vanskelig å rangere leilighetene, men vi kunne begrense utvalget ved å legge inn en del filtre – makspris, antall soverom etc. Det var også et godt kart som viste hvor alle leilighetene var lokalisert. Neste skritt var å melde seg inn i AirB&B. Vi brukte en del tid til å gå gjennom aktuelle leiligheter, studere uttalelser fra andre gjester og se på beliggenhet før vi bestemte oss. Når vi hadde bestemt oss, måtte vi kontakte verten og skrive litt om oss selv. Vi ble godkjent og inngikk deretter en formell avtale med Air B&B. Vi hadde ingen avtale med verten og betalingen gikk direkte til AirB&B. De betalte utleieren et døgn etter at vi hadde ankommet leiligheten. Dersom leiligheten ikke svarte til de opplysninger som var gitt, kunne vi altså stoppe betalingen.

Vår leilighet var perfekt og verten var på alle måter hjelpsom og hyggelig. Det ble et flott opphold som på alle måter svarte til forventningene. Når vi reiste hjem, måtte vi så gi en vurdering av leiligheten og verten til AirB&B. I tillegg måtte også verten sende inn en vurdering av oss som gjester. Dersom vi senere skal benytte AirB&B, er denne vurderingen åpen for alle potensielle utleiere.

Vår vurdering er altså udelt positiv, men det er naturligvis viktig å forholde seg til reglene og kun betale gjennom AirB&B – helst med kredittkort for å få en ekstra sikkerhet. Jeg tror derfor dette kan være et godt tilbud for pensjonister som er lei  av hoteller. I en leilighet lager man sin egen mat – hvis det er ønskelig, og man er sin egen herre. Det er mer som å bo hjemme. Det passer nok best ved lengre opphold, selv om mange rom/leiligheter også leies ut pr døgn. Og det er like aktuelt i Norge som i utlandet.